Åpning av nye SGBV kontor

Jeg har blitt prosjektleder og team leder, så hverdagene har forandret seg litt. Det er mindre reising og mer kontorarbeid. Men innimellom er det ut på tur og hyggelige representasjonsoppdrag.

Tirsdag dro jeg til Port Margot, en by nord i landet. Et nytt kontor sto ferdig og jeg dro opp for å være med på den høytidelige åpningen.

Fire av team medlemmene våre hadde dratt opp på søndag. De brukte mandagen på å få på plass møbler og utstyr, både i Port Margot og et midlertidig SGBV kontor i Cap Haitien. Jeg tok helikopter opp tirsdag morgen og kjørte bil ned igjen på onsdag sammen med teamet.

Men tilbake til åpningen. Alt var lagt flott til rette av vårt team med god assistanse fra kanadiske kollegaer som jobber der oppe.

Vår gode kollega Gilbert fra kanada ønsket velkommen. Jeg hold så min tale og det samme gjorde Directeur Departemental. Til slutt holdt SGBV instruktør og etterforsker fra HNP, Veronique en fin tale. De to siste talene var på fransk. Jeg holdt min på engelsk og fikk Gilbert til å oversette.

Dermed er tre kontorer på plass. Dessuten er kontoret i Port de Paix ferdig bygget og skal inspiseres til uka. Åpning der blir antagelig når jeg er hjemme i desember.

Jeg må nevne kollega Petter Sandell som dro hjem i oktober. Han har stått for det meste av grunnlagsarbeidet som er gjort for Port Margot, og fortjener sin hederlige omtale. Takk for god jobb Petter.

 Her er kontoret på plass

 Etter forslag fra en ingeniør fikk vi laget dette skiltet. Vi kommer til å sette opp tilsvarende på alle frittstående kontorer heretter.

 Gjengen samlet på utsiden

 Gilbert overstte så godt han kunne, men det ble litt morsomt underveis

 Veronique holder sin tale. Directeur Departemental lengst til høyre


Så over til noe helt annet. Selv om vi er på haiti må vi jo ha julebord. Den norske kontingenten hadde sitt julebord sist fredag. Arne hadde tatt med nisseluer fra Norge og insisterte på at vi brukte dem.


Her er tre av de fire flotte damene våre klare for julebord. Fra venstre Anniken, Bente og Tone. Cecilie kom senere.

Vår mesterkokk Arne hadde laget Kumle, eller Raspeball som noen kaller det. Kjempegodt! Det er for øvrig ikke ofte jeg har gått på julebord i shorts, skjorte og sandaler..

På gjensyn Karianne, Petter og Jon C

De har dratt hjem for godt nå, alle tre. Karianne var sistemann ut nå på torsdag. Hun dro en uke etter de andre fordi hun kom en uke etter dem i oktober i fjor.

Det er trist å si farvel til det som er blitt gode venner. Man kommer tett innpå hverandre når man lever som vi gjør. Når seks forskjellige mennesker skal bo sammen er det ikke til å unngå at temperaturen stiger litt innimellom, men for det aller, aller meste har det vært samhold, latter og moro.

Som Karianne sa - dette er det nærmeste jeg har vært til å ha en gjeng - en gruppe venner som gjør det meste sammen.

Derfor skriver jeg som jeg gjør i overskriften i dag. Jeg håper og tror at våre stier krysses igjen.

Dagens lille bildeserie blir en liten tribute til våre hjemreiste venner.

Karianne gir avskjedsklemmen til Arne. Ikke til å unngå at det kom en tåre eller to

Til avslutningsfesten 13. oktober lånte vi karaokeanlegg. Petter begynte å øve timer før festen begynte. Stilen er bra - ytterligere kommentarer avstår jeg fra... (joda, sangen var helt grei den)

I august hadde vi kontingentmøte på øya Ile a Vache. På landsiden, i byen Les Cayes, traff Jon Christian noen griser som han ville hilse på. De ville ikke hilse på ham. Han så kanskje sulten ut...

Kos i bakgården vår. Jon Christian skulle feire en bestått eksamen sammen med gjengen og noen andre venner.

I august hadde Petter og jeg en forholdsvis lang såkalt fact finding trip til Jeremie og Miragoane. Dette bildet er fra et lite hotel i byen Port Salut, hvor vi overnattet mellom møtene i de to byene.

Cecilie og Karianne på midtsommerfest hos svenskene


Takk for nå, vi snakkes!

Sandy

Den tropiske orkanen Sandy traff med full styrke et stykke vest for oss. Vi lå i utkanten og det blåste ikke på langt nær så hardt som da Isaac feide inn over oss for en stund siden.

Men, det har regnet mer denne gangen. Tre dager på rad faktisk, og det har jeg ikke opplevd her før. Og mye regn skaper problemer på Haiti. Det er dårlig drenering og en del veier blir til små elver.

Det er visstnok en del ødeleggelser. Jeg har ikke hørt om det er drepte ennå, men det vil i så fall dessverre ikke forundre meg.

Ellers dro Karianne for godt i går, en uke etter Petter og Jon C. Det skal jeg skrive mer om i neste blogginnlegg.

Norske studenter og forskere

Med jevne mellomrom får vi henvendelser fra nordmenn som er på Haiti for kortere eller lengre perioder. Vi har blant annet blitt kontaktet av to forskere. De vil både ha informasjon om vårt prosjekt og bli satt i kontakt med andre som kan gi relevant informasjon. Det er hyggelig å kunne bistå.

En av dem, Kristine Andreassen, er medisinstudent og er på Haiti i forbindelse med et forskningsprosjekt om vold.

Kristine til høyre sammen med studiepartner Jackie fra Wisconsin, USA.


En annen er FAFO forsker Per Martin Norheim-Martinsen. Han forsker på Brasilisanske operasjoner og trengte først og fremst å bli satt i kontakt med brasilianere. Vi satt ham i kontakt med vår venn og kollega Robson Cordeiro som igjen satt ham i kontakt med andre relevante landsmenn.

Per Martin til venstre sammen med Arne og Robson


Så var vi, som nevnt i forrige innlegg, invitert av Prosjekt Haiti til å holde foredrag om vårt prosjekt for en gruppe sosiologistudenter fra universitetet i Tromsø. De har nå et opphold i den Dominikanske Republikk og Haiti som en del av sitt studieopplegg. Det var en engasjert gjeng som hadde veldig gode spørsmål og refleksjoner.

Ellers er en ny tropisk storm på vei inn. Denne har fått navnet Sandy. Det har begynt å blåse opp her nå og det regner allerede kraftig. Vi ligger øst for senteret, men det er meldt mye regn. Og på Haiti betyr det trøbbel for mange mennesker. Som nevnt tidligere bor vi høyt og i et solid hus, så det vanskeligste for oss blir nok å kunne bevege seg ute. Vi får ta det som det kommer. Såkalt restriction of movement har allerede begynt å komme.

Noen kommer og noen går...

Det er rotasjon på gang i den norske politikontingenten her på Haiti. 

Petter og Jon Christian dro for godt på torsdag og Karianne følger etter kommende torsdag. Cecilie har fått et halvt års forlengelse for å være med å dra i gang et nytt norsk prosjekt etter vår modell, men med tema organisert og grenseoverskridende kriminalitet.

Fire nye norske kollegaer er på plass – Bente, Tone, Anniken og Harald. Sistnevnte er ny kontingentsjef og kommer til å bli flyttet over til det nye prosjektet når det er formalisert. Han blir prosjektleder der. Foreløpig er de i såkalt induction training og skal være det i 8-9 dager før de begynner å jobbe hos oss.

Selv om det er spennende og hyggelig med nye kollegaer, er det selvsagt også trist å si farvel til gode venner.

Jeg har blitt leder for det norske SGBV prosjektet her og hverdagene har blitt noe annerledes. Det har vært en noe travel start, blant annet fordi vi er i ferd med å gå tom for bistandsmidler. Norge har, igjen som eneste donor, bevilget penger til å fortsette, men prosessen ser ut til å ta noe tid. Jeg er derfor i jevnlig kontakt med Utenriksdepartementet og den norske politiråden i New York, Trond Egil with. Vi håper å få pengene på plass før dette stopper fullstendig opp.

29. oktober kommer kronprins Haakon på besøk til Haiti sammen med bistandsminister Heiki Holmås. Kronprinsen er såkalt Goodwill Ambassadør for UNDP (United Nations Development Program) og det er som sådan han besøker Haiti.

Kronprinsen har blitt informert om vårt prosjekt og er veldig interessert i å høre mer om det. Han har bedt om et møte med oss for å få en orientering. Vi er derfor invitert i et offisielt cocktail party på kvelden den 29. Så da blir det å ta på seg finstasen og møte opp på hotell Montana. Det blir en «uformell» muntlig orientering, noe jeg synes er veldig greit.

Ellers skal Arne og jeg 23. oktober holde et foredrag om vårt prosjekt for en gruppe norske masterstudenter (sosiologi) som har en måneds studieopphold på Haiti. De kommer fra universitetet i Tromsø. 

Så som dere skjønner er det ikke bare kurs og kontorbygging det går på.

Avslutningstilstelning. Vår seksjonssjef Loue fra Elfenbenskysten holder avskjedstale for Karianne og Jon Christian. Petter var opptatt med annet og var ikke tilstede. Det vanket mange pene ord. Pillarsjef (nivået over seksjon) Marco Carrier fra Canada ses i hvit skjorte ved siden av Loue. Han holdt også en fin tale.

 Marco, Karianne, Loue og Jon C.

 De fire nye kollegaene sammen med Arne og Cecilie. Dette er fra lunsjen første dag på induction training.

 

Tilbake i Jean Marie Vincent II

Jeg har tidligere skrevet om et besøk vi hadde i IDP campen Jean Marie Vincent II og at vi skulle dra tilbake med fotballer til ungene. Det tok sin tid, men torsdag var vi der med seks fotballer til dem. Vi hadde snakket om hvordan vi skulle gjøre dette, fordi slikt noe fort kan skape et kaos uten like.

Karianne hadde kjøpt med noen poser karameller som vi hadde tenkt å dele ut. Det gjorde vi, men kaoset kom allerede da.Ungene var helt ville og å prøve å få inn litt køkultur var håpløst.

 Det var vår gode kanadiske kollega og venn Leo som var med oss denne gangen også. Han jobbet i denne leiren kun halvannen måneds tid, og det begynner å bli en stund siden, men ungene kjente ham igjen.

 Denne lille jenta gikk rundt med en bit av et knust speil (høyre hånd). Hmmmm...

Denne gangen hadde vi med FPU fra Jordan

 Her kunne jeg kommet med utrolig mange kommentarer, men tror jeg lar være...

Denne gutten hadde allerede en ball. Vi måtte som nevnt finne en måte å levere ut de vi hadde med oss på. Måten vi til slutt gjorde det på ser dere på bildet under.

Vi ba fem utvalgte gutter gå ubemerket over i naboleiren så vi kunne gi dem ballene der, men med beskjed om at alle de andre også måtte få være med og spille. Vi kjørte samtidig over med vår bil. De hadde imidlertid ikke klart å gjøre dette ubemerket, så det hadde samlet seg en stor flokk da vi kom frem. Men vi klarte å få de fem inn på Unpol kontoret og ga dem ballene der.

Dette bildet er ikke fra leiren, men jeg syntes disse små jentene var så fine i skoleuniformene sine at jeg måtte ha det med. Selv om kjønnsrollemønsteret er ganske så annerledes her sammenliknet med Norge, ser vi innimellom at fedrene følger barna til skolen.

Fact finding, kurs og demonstrasjoner

Onsdag tok Petter og jeg igjen turen sydvestover. Vi hadde møte i Les Cayes for å se på et kontor, og skulle så kjøre direkte til Port Salut for å være tilstede de to siste dagene av et kurs som gikk denne uken. 

Vi kjørte hjemmefra klokka 07 og trodde vi skulle unngå det verste rushet. Så feil kan man ta. Tro det eller ei, vi brukte drøye to timer for å komme oss ut av Port au Prince. 

Og ikke nok med det, når vi meldte fra til UN Security at vi reiste (det er vi pålagt å gjøre) fikk vi beskjed om at vi måtte stoppe i Miragoane, en by drøyt halvveis mellom Port au Prince og Les Cayes. Det var såkalt restriction of movement på grunn av demonstrasjoner (dekkbrenning og hele pakka) nærmere Les Cayes. 

Dette er et fenomen som har spredd seg utover Haiti de siste dagene. Det begynte for noen få dager siden i Ouanaminte, en by i nord. Folk demonstrerer blant annet mot mangel på strøm og generelt høye levekostnader. Man må huske på at det er mye fattigdom og elendige levekår her, så selv om det ikke unnskylder sivil ulydighet, er det viktig å forstå hvorfor dette skjer.

Vi måtte tilbringe tre timer i MINUSTAH hovedkvarteret i Miragoane før vi fikk kjøre videre. Tiden ble slått i hjel med biljard og en halv Premier League kamp på TV. 

Møtet med Directeur Departemental skulle ha startet klokka 13, men ble ikke gjennomført før klokka 16. Uansett, det ble et positivt møte og planer er lagt. I Les Cayes har vi god hjelp av Emile Bay, en meget engasjert ung dame fra Sveits. Hun er sivil FN ansatt. 

Nå venter vi på tegninger og kostnadsberegning fra ingeniørene.

Etter at vårt arbeid i Les Cayes var unnagjort, kjørte vi videre til Port Salut. Sonia og Arne ventet med noe kaldt og godt til oss. Det satt vi stor pris på, det hadde vært en lang og varm dag.

Kursene gjennomføres, som tidligere nevnt, med instruktører fra HNP. To damer denne gangen. Vi er generelt imponert over kvaliteten på dem. De engasjerer forsamlingen og er trygge, sterke instruktører. 

Fredag bar det "hjem" til Port au Prince igjen.

Før øvrig ble spaden stukket i jorda både i Port de Paix og Gonaives denne uka.

 Hun prøvde så godt hun kunne å holde flyt i trafikken, men lyktes dessverre veldig dårlig

 Ventetid i Miragoane

 En oppmerksom og engasjert forsamling av kursdeltakere. Tilbakemeldingene fra dem i ettertid er veldig gode.

Utdeling av kusrbevis etter bestått avslutningsprøve

Denne unge damen er enke etter at hennes mann ble drept i jordskjelvet i 2010. Hun sitter igjen alene med to barn. Vi ga henne en skolesekk med skrivesaker til hvert av barna.

 På asfalten foran bilen ser man tydelige merker og rester etter dekkbrenning.

Denne bussen kjører her i drøyt 90 kilometer i timen. Legg merke til de to som henger bakpå. Bussen er ikke skjev fordi den kjører i sving eller dosering. Den er sånn...

Mirebalais

Såkalt Fact Finding trip til byen Mirebalais i dag, en fin kjøretur over fjellet i retning nord. Byen ligger ca halvannen times kjøretur fra Port au Prince, i regionen Centre eller Plateau Central som er det offisielle navnet.

Vi så på et eksisterende kontor som kan pusses opp.

 Kommisariatet i Mirebalais er ikke veldig stort, og som mange andre noe preget av slitasje og dårlig vedlikehold

 Kommisariatsjef Patrice Israel bak pulten. Han snakker grei engelsk.

 Karianne har sluttet seg til ingeniørteamet og bistår med oppmåling av kontoret som skal pusses opp.

 Toalettet bør vel også pusses opp....

 Som sagt, vedlikeholdet har vært så som så. Kontoret er i bruk selv om det ser slik ut.


Til slutt et bilde fra Port au Prince. Stakkars moped......

Nok en kontrakt i havn

Fredag hadde vi forhandling med kontraktøren GEDEC om bygging av SGBV kontor i Port de Paix. GEDEC var også med i forrige runde om Gonaives, men lå den gangen alt for høyt i anbudet sitt. Denne gangen lå anbudet betydelig lavere, selv om det nå var en septiktank inkludert.

Vi ble enige og byggeprosessen starter allerede i morgen. Vi er veldig fornøyd med den progresjonen vi har nå. Byggingen i Gonaives vil antagelig også starte i løpet av denne uken.

Vi er nødt til å få påfyll av bistandsmidler snart hvis dette ikke skal stoppe opp. Men det jobbes med det, så vi må regne med at det kommer på plass snart. Vi har fått beskjed om at det vil komme penger, men prosessen går litt tregt. I mellomtiden kommer vi nå til å prioritere noen litt billigere prosjekter hvor det er eksisterende lokaler som kan pusses opp. 

 Guy endrer noen detaljer i kontrakten og så er det klart for signering

Byggingen kan starte


Ellers var vi lørdag tilbake på det Nepalske markedet for å finne noe ekstra treningstøy. Det endte med at vi kjøpte noe kunst også.

 Denne gangen hadde jeg med virkelig shoppingekspertise som bistand

Denne unge kunstneren måtte jeg bare kjøpe et bilde av. Petter og jeg hadde kjøpt hvert vårt bilde av en annen voksen selger og denne unge mannen kom og spurte høflig om ikke vi ville se på hans bilder også. For å gjøre en lengre historie kort - den voksne mannen prutet vi hos, her ga jeg et par dollar ekstra (men vi var strålende fornøyde begge to) 

Medaljeparade og møte med UD

Onsdag var Karianne, Arne og jeg tilstede på medaljeparade for kontingentene fra Kina og Pakistan. De arrangerte samlet.

Medalje får man etter en rotasjon (seks måneder) i FN tjeneste.

Det er en del "pomp og prakt" knyttet til disse paradene med VIP gjester, taler og medaljeoverrekkelse. Da tar vi på oss en penere uniform med såkalt blue equipment - FNs blå beret og skjerf.

Stolte medaljemottakere med gjester foran. Høyest rangert er han med dress i midten - Nigel Fischer fra Canada. Han er Deputy SRSG (Special Representative of the Secretary General).

Nigel kom bort og pratet en stund med oss. Han har nemlig venner i Norge og har vært der mange ganger. Virkelig en hyggelig mann. Veldig jordnær.

Torsdag hadde vi møte med Eva Irene Tuft fra Utenriksdepartementet. Hun er seniorrådgiver i Latin-Amerika seksjonen.

Vi orienterte om vårt prosjekt og hva slags behov vi har. Vi må snart ha påfyll av bistandsmidler hvis det ikke skal stoppe opp.

Hun inviterte oss på middag på kvelden. Det er den norske ambassaden på Cuba som dekker Haiti, men kongeriket leier et hus til bruk når norske representanter er her. Det norske huset ligger en drøy halvtimes kjøring fra der vi bor.

Det ble en veldig hyggelig kveld i en munter og avslappet atmosfære. I tillegg til Eva møtte vi Bjørn, en innleid konsulent som har greie på vannkraft. Norge støtter utbygging av små vannkraftverk på Haiti og det jobbes nå med to pilotprosjekter syd i landet.

Eva til venstre i bildet, Bjørn helt til høyre. Virkelig hyggelige folk begge to.