Tur til Hinche

I dag var jeg på såkalt Fact Finding trip til byen Hinche, i underkant av tre timers kjøring nord for Port au Prince. Vi drar rundt i politiregionene, eller Departements som de heter her, for å finne ut om, og eventuelt hvor, det er gunstig å sette opp egne kontorer hvor HNP etterforskere kan ta seg av ofre for voldtekt og andre seksuelle overgrep på en bedre måte. Som nevnt tidligere har vi med oss bistandsmidler fra den norske regjeringen som vi bruker til å finansiere både kursene og disse kontorene. Enten så pusser vi opp eventuelle eksisterende ledige kontorlokaler, eller så bygger vi nytt. Møbler og utstyr finansierer vi også.

Distriktet, eller regionen som det også kalles, vi dro til i dag heter Plateau Central eller Centre. Hinche er "hovedstaden" i regionen. Byen har ca 800 000 innbyggere. 

På kontorprosjektet har vi nå fått til et samarbeid med HNP service de infrastructure, altså det nasjonale politiet sine egne ingeniører. Og det er ingen hvem som helst vi har fått med på laget. Guy Jacques Jean er medlem av politidirektøren - Directeur General - sitt såkalte kabinett. Det var Guy og jeg som reiste til Hinche i dag.

Jeg må fortelle litt om veien opp til Hinche først.

Det var rett og slett deilig å komme seg ut av Port au Prince, kaoset og skitten her, og ut på landsbygda. Vi kjørte Route Nationale 3, og den veien er, etter haitisk standard, veldig bra.

Her har vi kommet oss ut av Port au Prince og er på vei opp i fjellet

Denne demningen demmer opp elva Artibonite. Bak er det et kraftverk som forsyner en stor del av landet med strøm. Kraftverket er, i følge Guy, dårlig vedlikeholdt (som så mye annet)

Her fortsetter elva bak demningen

Som dere ser brukes elvene her til både bading, klesvask og bilvask

Et ikke uvanlig fremkomstmiddel utenfor byene


Så over til besøket i Hinche. Vi hadde møte med Directeur Departementale Centre, Unpol commander og flere andre. Guy snakker en del engelsk, så han oversatte der min fransk ikke strekker til. Direktøren var veldig positiv til vårt prosjekt og ville gjerne at vi bygger så fort som mulig.

Direktør Frants Elbe i midten, Guy til høyre

Komissariatet i Hinche er ingen ny bygning, men den er forsterket og pusset opp og kom fra jordskjelvet uten skader

Her kommer vi antagelig til å bygge på en etasje som SGBV kontor. Dette lille tilbygget ble bygget i 2009, og står klargjort for en etasje til. Da slipper vi kostnader til fundamentering.

Så langt om turen til Hinche. Nå er det 14 dager til bloggen blir oppdatert. Torsdag ettermiddag setter jeg meg på flyet med kurs hjem til Norge. Jeg er ikke hjemme før på fredag kveld - det er en lang reise - men det skal bli veldig deilig å komme seg en tur hjem nå.

Men, jeg må ha med en kuriositet til slutt i dag også

Se på høyre side av denne Tap Tap'en. Der henger det en kalkun. Den er levende....

Foredrag for haitiske kirkesamfunn

Fredag var vi invitert til å holde foredrag om vårt prosjekt på en konferanse som var arrangert av Mission Sociale Des Eglises Haitienne - MISSEH. Eglise betyr kirke på norsk. De arrangerte noe de kalte Gender Forum. Dette nettverket av kirkesamfunn er støttet av Kirkens Nødhjelp, og det var sistnevnte ved Anne Caroline Tveøy som hadde kontaktet oss.

Jon Christian holdt et godt foredrag som ble oversatt fra engelsk til kreolsk av en belgier som heter Gerrit. responsen etterpå var meget god. Mange spørsmål ble stilt og vi fikk mange gode tilbakemeldinger på den jobben vi gjør. Til slutt sang de til vår ære, og det er man jo ikke vant med. Men ting man ikke er vant med hjemmefra opplever man ofte her.

Etter Jon Christian sitt foredrag hold Sem, vår fremste samarbeidspartner på politiskolen her, sitt innlegg. Sem er en dyktig kar. Han fikk en del vanskelige spørsmål og han svarte pedagogisk klokt på dem.

Jon christian forteller om vårt prosjekt - om hva vi har gjort og gjør, men også om planer for fremtiden. Anne Caroline til høyre for JC og Gerrit bortenfor henne.

En lydhør forsamling

Sem mellom Arne og meg. Anne Caroline fortale oss at folk hadde spurt henne om man måtte være veldig høy for å få jobb i norsk politi.

Mat fikk vi også

Forsamlingen synger for oss

En norsk-støttet skole i Cite Soleil

Cite Soleil er regnet som den verste bydelen i Port au Prince, den røde sonen som jeg har fortalt om tidligere. Den er riktignok nedgradert fra rød til gul nå, så vi kunne kjøre inn uten eskorte i dag, men vi må blant annet melde fra til UN security når vi kjører inn i bydelen.

Tidligere norske kontingenter her begynte å gi en skole i denne bydelen mat, skoleutstyr m.m., noe vi fortsatt gjør, finansiert av velvillige norske donorer.

Det er skoleferie nå, men vi besøkte skolen i dag for å undersøke muligheten for å få bygget på en ekstra etasje. Vi hadde med oss et ingeniørteam fra Brasilianske og Chilenske militærenheter. De skal stå for jobben dersom vi får det til. Men det er en forholdsvis lang vei fram. Det skal innhentes tillatelse fra MINUSTAH, pris på jobben, og - ikke minst - pengene må skaffes til veie.

Det er kollegaene Arne Håland og Cecilie Valved som administrerer dette byggeprosjektet nå.

Vi klager innimellom på standarden på norske skoler, men denne skolen er i sannhet et bedrøvelig syn. Tre små klasserom, tilsammen noe mindre enn ett vanlig norsk klasserom. Og - hør på dette folkens - skolen har 250 elever!

Utvidelse med en etasje er altså sårt tiltrengt.

Skolen heter Noveau College Mixte Le Messenger - budbringerens nye blandede skole på norsk.

 Norsk flagg på porten.

 Skolens resepsjon...

Gutta fra ingeniørtroppen vurderer konstruksjonen. Ikke uventet må den forsterkes før man eventuelt bygger på en etasje.

Bildene taler for seg selv, ikke mye å rope hurra for

Byggeleder Arne i ivrig passiar med sjefsingeniøren

Pluss en ivrig rektor, her i samtale med Sonia

Welcome to the norwegian messenger - thank you for the kitchen

Og her er kjøkkenet. Norsk flagg på veggen også her, riktignok med noen små feil, men det er tanken som teller.

Travail + discipline + competence = succes - Arbeid + disiplin + kompetanse = suksess. Så sant, så sant.

Et religiøst uttrykk også her.

Madeleine hadde med en badeball som hun ga til gutta i gata utenfor skolen. Meget populært da hun begynte å spille med dem.


Til slutt, og nok en gang, et bilde fra trafikken

Metall får man penger for og det er derfor populært å stjele og selge. Derfor er alle kumlokk på Haiti fjernet og solgt. Denne karen kjørte rett oppi hullet med høyre bakhjul.

Uvær pluss litt religion

Det er hurricane season her og i går fikk vi merke hvor fort været kan skifte. En tropisk storm feide plutselig innover oss med veldig kraftig vind, regn, lyn og torden.

Vi var spent på om vi skulle komme oss hjem fra jobb, fordi slike kraftige uvær kan skape oversvømmelse på veinettet slik at man blir sittende fast.

Men det gikk bra. Det hadde flytt ut en del søppel, grus og småstein, men veiene var fint kjørbare. Haiti kan være utsatt for tropiske orkaner, men disse blir vanligvis varslet i god tid. Siste virkelig ødeleggende uvær var i 2008. Den eneste skaden som oppsto i går var noen nedblåste store reklameskilt.

Jeg vet ikke om det var Baron Samedi som var ute. Woodoo kulturen sitter fortsatt dypt her på Haiti. Som vår religion skiller mellom himmel og helvete, skiller woodoo mellom sort og hvit magi. Baron Samedi representerer den sorte magien. Jeg skal skrive mer om woodoo senere når jeg får tatt noen bilder av woodoo symboler. 

Haiti var fransk koloni i mange år og de fleste haitiere er katolikker. Religionen sitter også dypt. Man ser det tydelig i hverdagen. Det er religiøse navn ellere påskrifter på butikker, Tap Tap'er og mye annet.

Ange de Dieu Loto - Guds engel Lotto

La grandeur de Dieu - Guds storhet

Love Jesus

Til slutt i dag tar jeg med nok et bilde fra den lokale handelsstanden - en barbershop dette...

Handelsstanden

Som andre steder, er næringslivet på Haiti mangfoldig. Men en del av det er - hva skal jeg si - ganske annerledes enn det vi er vant til hjemmefra. Det finnes steder som ligner det vi har hjemme, men for den vanlige fattige Haitier er de fleste av disse utilgjengelige. Her er et utvalg bilder fra den lokale handelsstanden.

Ville du hatt pengene dine i denne banken?

Frisør/barberer

Se på skiltet her - Bonbagay Auto Parts. Oversatt til engelsk betyr det The good stuff Autoparts. Herlig navn.

Den lokale Elkjøp butikken..

Dekkforhandleren..

Bakeriutsalget..

Til slutt noe helt annet; jeg har vel ikke presentert det siste norske team medlemmet her på bloggen tidligere. Jon Christian Møller er en stødig kar fra Trysil. Han er Project Manager, altså sjefen.

Litt smått forskjellig

Beklager at det har tatt noen dager siden siste innlegg. Forskjellige årsaker til det, men jeg skal prøve å skjerpe meg. Litt smått forskjellig i dag.

Vi har, som dere har sett, lyse khaki unifromsbukser. Og joda, vi har khaki overdeler også. I går bestemte vi oss for å ta dem på

Ganske stilig synes vi selv... Jeg tenker Petter og Cecilie, som er hjemme i Norge akkurat nå, gleder seg til å prøve disse når de kommer tilbake.

Jeg møtte en liten gutt her om dagen, 12-13 år vil jeg tro. Stille, forsiktig og beskjedent (ikke pågående og aggressivt som en del andre) spurte han om jeg ville kjøpe en tegning han hadde laget. Motivets utgangspunkt var et kart over Haiti. Han tegnet for å bidra til familiens matauke. Det kunne jeg ikke stå for, så jeg kjøpte selvfølgelig tegningen hans

Fin tegning fra en ung kunstners hånd, spør du meg

Når det lokale politiet ikke har biler nok, viser de stor fleksibilitet......

...som for eksempel å ta en Lett Motorsykkel Taxi

Mens vi svetter oss gjennom hverdagen her på Haiti leser vi at det har regnet en del i Norge. Som en liten trøst kan jeg jo fortelle at det regner innimellom her også..

..men slett ikke ofte, så det er kanskje ingen stor trøst


Ellers har noen av oss gått på kurs i tre halve dager - basic Excel. Nyttig å ha med seg.

Cecilie i dyp konsentrasjon, mens Arne skravler med sidemannen. Vi besto eksamen.

Forrige helg, på vei ut av byen, passerte vi universitetet i Gokk

...eller Goc, som man skriver her

Minustah har en enhet med et veldig spesielt navn

Neida, de driver ikke med det som det kan fremstå som.


Til slutt må jeg igjen ha med et bilde fra trafikken

Neida, det er ikke en brann. det er eksosutslippet fra tankbilen et stykke fremfor oss.

En IDP camp fra innsiden

Fredag var vi på besøk i Jean Marie Vincent II som er det jeg tidligere har omtalt som teltleir. Telt er egentlig misvisende fordi skurene er bygget med både presenning og blikkplater. Den egentlige betegnelsen er IDP camp (Internally Displaced Persons).

Det offisielle tallet på mennesker som bor i slike leirer er akkurat nedjustert til like under fem hundre tusen. Som dere vil se av bildene er det utrolig fattig, møkkete og bedrøvelig. Skurene ser like dårlig ut innvendig som på utsiden.

Desto større var gleden over å møte unger som lekte og var blide og glade. De var utrolig ivrige etter å bli tatt bilde av og de spurte om vi ikke hadde med en fotball til dem. Vi skal tilbake med fotballer, det er helt sikkert.

Sikkerheten er så som så i disse leirene. Når vi er på patrulje her er vi alltid minst syv. Fire fra FPU (Formed Police Units) og tre Unpol (oss). FPU er vakt- og sikringsstyrker fra FN.  

Det var Leo, en god canadisk venn som tok oss med. Han har jobbet i denne leiren en stund. Det er tre måneder siden han sluttet, men ungene kjente ham igjen umiddelbart.

 Leo, Leo, Leo!

Leiren er bygget på en gammel flyplass og det ligger noen vrak der fortsatt

En blid og en sur...

Denne jenta ville så gjerne være med på bilde. Lillesøster er av den noe mer sjenerte typen

Ingen høy standard, som dere ser

Slikt blir det sykdom av

FPU i front. De fire vi gikk sammen med er fra India og Brasil.

Denne gamle amerikanske skolebussen har sett bedre dager

Dette er den internasjonale politistasjonen i leiren. Vi må vel ta i bruk et nytt uttrykk her - politiskuret.

Dette er politiskuret innvendig. Kollegaene var blide og hyggelige selv om de har elendige arbeidsforhold.

FPU gutta ville også gjerne ta bilde sammen med oss