På gjensyn Karianne, Petter og Jon C

De har dratt hjem for godt nå, alle tre. Karianne var sistemann ut nå på torsdag. Hun dro en uke etter de andre fordi hun kom en uke etter dem i oktober i fjor.

Det er trist å si farvel til det som er blitt gode venner. Man kommer tett innpå hverandre når man lever som vi gjør. Når seks forskjellige mennesker skal bo sammen er det ikke til å unngå at temperaturen stiger litt innimellom, men for det aller, aller meste har det vært samhold, latter og moro.

Som Karianne sa - dette er det nærmeste jeg har vært til å ha en gjeng - en gruppe venner som gjør det meste sammen.

Derfor skriver jeg som jeg gjør i overskriften i dag. Jeg håper og tror at våre stier krysses igjen.

Dagens lille bildeserie blir en liten tribute til våre hjemreiste venner.

Karianne gir avskjedsklemmen til Arne. Ikke til å unngå at det kom en tåre eller to

Til avslutningsfesten 13. oktober lånte vi karaokeanlegg. Petter begynte å øve timer før festen begynte. Stilen er bra - ytterligere kommentarer avstår jeg fra... (joda, sangen var helt grei den)

I august hadde vi kontingentmøte på øya Ile a Vache. På landsiden, i byen Les Cayes, traff Jon Christian noen griser som han ville hilse på. De ville ikke hilse på ham. Han så kanskje sulten ut...

Kos i bakgården vår. Jon Christian skulle feire en bestått eksamen sammen med gjengen og noen andre venner.

I august hadde Petter og jeg en forholdsvis lang såkalt fact finding trip til Jeremie og Miragoane. Dette bildet er fra et lite hotel i byen Port Salut, hvor vi overnattet mellom møtene i de to byene.

Cecilie og Karianne på midtsommerfest hos svenskene


Takk for nå, vi snakkes!

Sandy

Den tropiske orkanen Sandy traff med full styrke et stykke vest for oss. Vi lå i utkanten og det blåste ikke på langt nær så hardt som da Isaac feide inn over oss for en stund siden.

Men, det har regnet mer denne gangen. Tre dager på rad faktisk, og det har jeg ikke opplevd her før. Og mye regn skaper problemer på Haiti. Det er dårlig drenering og en del veier blir til små elver.

Det er visstnok en del ødeleggelser. Jeg har ikke hørt om det er drepte ennå, men det vil i så fall dessverre ikke forundre meg.

Ellers dro Karianne for godt i går, en uke etter Petter og Jon C. Det skal jeg skrive mer om i neste blogginnlegg.

Norske studenter og forskere

Med jevne mellomrom får vi henvendelser fra nordmenn som er på Haiti for kortere eller lengre perioder. Vi har blant annet blitt kontaktet av to forskere. De vil både ha informasjon om vårt prosjekt og bli satt i kontakt med andre som kan gi relevant informasjon. Det er hyggelig å kunne bistå.

En av dem, Kristine Andreassen, er medisinstudent og er på Haiti i forbindelse med et forskningsprosjekt om vold.

Kristine til høyre sammen med studiepartner Jackie fra Wisconsin, USA.


En annen er FAFO forsker Per Martin Norheim-Martinsen. Han forsker på Brasilisanske operasjoner og trengte først og fremst å bli satt i kontakt med brasilianere. Vi satt ham i kontakt med vår venn og kollega Robson Cordeiro som igjen satt ham i kontakt med andre relevante landsmenn.

Per Martin til venstre sammen med Arne og Robson


Så var vi, som nevnt i forrige innlegg, invitert av Prosjekt Haiti til å holde foredrag om vårt prosjekt for en gruppe sosiologistudenter fra universitetet i Tromsø. De har nå et opphold i den Dominikanske Republikk og Haiti som en del av sitt studieopplegg. Det var en engasjert gjeng som hadde veldig gode spørsmål og refleksjoner.

Ellers er en ny tropisk storm på vei inn. Denne har fått navnet Sandy. Det har begynt å blåse opp her nå og det regner allerede kraftig. Vi ligger øst for senteret, men det er meldt mye regn. Og på Haiti betyr det trøbbel for mange mennesker. Som nevnt tidligere bor vi høyt og i et solid hus, så det vanskeligste for oss blir nok å kunne bevege seg ute. Vi får ta det som det kommer. Såkalt restriction of movement har allerede begynt å komme.

Noen kommer og noen går...

Det er rotasjon på gang i den norske politikontingenten her på Haiti. 

Petter og Jon Christian dro for godt på torsdag og Karianne følger etter kommende torsdag. Cecilie har fått et halvt års forlengelse for å være med å dra i gang et nytt norsk prosjekt etter vår modell, men med tema organisert og grenseoverskridende kriminalitet.

Fire nye norske kollegaer er på plass – Bente, Tone, Anniken og Harald. Sistnevnte er ny kontingentsjef og kommer til å bli flyttet over til det nye prosjektet når det er formalisert. Han blir prosjektleder der. Foreløpig er de i såkalt induction training og skal være det i 8-9 dager før de begynner å jobbe hos oss.

Selv om det er spennende og hyggelig med nye kollegaer, er det selvsagt også trist å si farvel til gode venner.

Jeg har blitt leder for det norske SGBV prosjektet her og hverdagene har blitt noe annerledes. Det har vært en noe travel start, blant annet fordi vi er i ferd med å gå tom for bistandsmidler. Norge har, igjen som eneste donor, bevilget penger til å fortsette, men prosessen ser ut til å ta noe tid. Jeg er derfor i jevnlig kontakt med Utenriksdepartementet og den norske politiråden i New York, Trond Egil with. Vi håper å få pengene på plass før dette stopper fullstendig opp.

29. oktober kommer kronprins Haakon på besøk til Haiti sammen med bistandsminister Heiki Holmås. Kronprinsen er såkalt Goodwill Ambassadør for UNDP (United Nations Development Program) og det er som sådan han besøker Haiti.

Kronprinsen har blitt informert om vårt prosjekt og er veldig interessert i å høre mer om det. Han har bedt om et møte med oss for å få en orientering. Vi er derfor invitert i et offisielt cocktail party på kvelden den 29. Så da blir det å ta på seg finstasen og møte opp på hotell Montana. Det blir en «uformell» muntlig orientering, noe jeg synes er veldig greit.

Ellers skal Arne og jeg 23. oktober holde et foredrag om vårt prosjekt for en gruppe norske masterstudenter (sosiologi) som har en måneds studieopphold på Haiti. De kommer fra universitetet i Tromsø. 

Så som dere skjønner er det ikke bare kurs og kontorbygging det går på.

Avslutningstilstelning. Vår seksjonssjef Loue fra Elfenbenskysten holder avskjedstale for Karianne og Jon Christian. Petter var opptatt med annet og var ikke tilstede. Det vanket mange pene ord. Pillarsjef (nivået over seksjon) Marco Carrier fra Canada ses i hvit skjorte ved siden av Loue. Han holdt også en fin tale.

 Marco, Karianne, Loue og Jon C.

 De fire nye kollegaene sammen med Arne og Cecilie. Dette er fra lunsjen første dag på induction training.

 

Tilbake i Jean Marie Vincent II

Jeg har tidligere skrevet om et besøk vi hadde i IDP campen Jean Marie Vincent II og at vi skulle dra tilbake med fotballer til ungene. Det tok sin tid, men torsdag var vi der med seks fotballer til dem. Vi hadde snakket om hvordan vi skulle gjøre dette, fordi slikt noe fort kan skape et kaos uten like.

Karianne hadde kjøpt med noen poser karameller som vi hadde tenkt å dele ut. Det gjorde vi, men kaoset kom allerede da.Ungene var helt ville og å prøve å få inn litt køkultur var håpløst.

 Det var vår gode kanadiske kollega og venn Leo som var med oss denne gangen også. Han jobbet i denne leiren kun halvannen måneds tid, og det begynner å bli en stund siden, men ungene kjente ham igjen.

 Denne lille jenta gikk rundt med en bit av et knust speil (høyre hånd). Hmmmm...

Denne gangen hadde vi med FPU fra Jordan

 Her kunne jeg kommet med utrolig mange kommentarer, men tror jeg lar være...

Denne gutten hadde allerede en ball. Vi måtte som nevnt finne en måte å levere ut de vi hadde med oss på. Måten vi til slutt gjorde det på ser dere på bildet under.

Vi ba fem utvalgte gutter gå ubemerket over i naboleiren så vi kunne gi dem ballene der, men med beskjed om at alle de andre også måtte få være med og spille. Vi kjørte samtidig over med vår bil. De hadde imidlertid ikke klart å gjøre dette ubemerket, så det hadde samlet seg en stor flokk da vi kom frem. Men vi klarte å få de fem inn på Unpol kontoret og ga dem ballene der.

Dette bildet er ikke fra leiren, men jeg syntes disse små jentene var så fine i skoleuniformene sine at jeg måtte ha det med. Selv om kjønnsrollemønsteret er ganske så annerledes her sammenliknet med Norge, ser vi innimellom at fedrene følger barna til skolen.