torsdag 28. juni 2012

Kontraster

I dag har jeg lyst til å vise noen av de voldsomme kontrastene man opplever her i landet. Som jeg har fortalt tidligere lever ca 80 prosent av befolkningen i fattigdom. Av de resterende 20 prosentene er det noen som er veldig rike.

Vanlige haitiere må kjøpe sine varer på steder som dette.......




...mens de som har penger kan handle her



Jeg har tidligere skrevet om elendig veistandard. Det er bare hovedveiene som har asfalt - dårlig asfalt. Utenfor hovedveiene ser det slik ut




Eller slik



Men noen ytterst få steder er det fint asfaltbelegg. Dette er tilfeldigvis veien opp til privathuset til president Martelly




Noen mennesker bor slik.....





...mens noen bor slik.




Til slutt en litt morsom kontrast - det er en viss størrelsesforskjell på Arne og Sonia..




tirsdag 26. juni 2012

Prosjekt Haiti - en imponerende innsats

I dag har vi besøkt et norsk prosjekt som det er grunn til å være imponert over. Prosjekt Haiti er blant annet et utdanningsprosjekt. De driver grunnskole for barn - Petit Troll (Lille Troll) og et kvinneprosjekt - Manman Troll (Mamma Troll). Det er syskole, hvor kvinnene lærer et yrke, og de lærer kvinner som er analfabeter å lese og skrive. Analfabetisme er det mye av her på Haiti. Dette er damer som blir gitt håp om en bedre fremtid. Det er egentlig ganske imponerende det disse damene gjør, fordi de går på skole i tillegg til å ta seg av hjem og kanskje tre-fire barn, ofte alene.

I spissen for prosjektet står norske Ingvill og hennes mann Edwin, han opprinnelig fra Haiti. De har bistand fra flere samaritaner, både norske og lokale.

Prosjekt Haiti finansieres av donorer og faddere i Norge, samt litt egenproduksjon som de selger. De skal blant annet snart starte bakeridrift.

I dag var vi så heldige å få være med på Ceremonie de Graduation.

Foran inngangsporten sammen med Ingvill.



Skolen har kor. Her sitter de sammen med noen voksne hjelpere og venter på å opptre.



Avgangselever fra syskolen, voksne damer i forskjellig alder. Læreren helt til høyre i hvitt.



Damer som har lært seg å lese og skrive. Læreren til høyre, også hun i hvitt.



Barna mine har spurt om jeg ikke skal skrive om moter og klær og slikt når jeg først skriver en blogg. Og tro det eller ei, her kommer det (første og siste gang), syskolen hadde visning av egne kreasjoner. Jeg er på ingen måte noen moteekspert, men det så veldig fint ut.




Koret skal synge for oss.





Nydelige unger som gis håp om en bedre fremtid. De får gå på skole.




Skolens musiker og kordirigent.





Her skal bakeriet åpne.



Inne i bakeriet er utstyret på plass. En norsk produsent har donert fem tonn mel.



I forbindelse med seremonien hadde de hengt opp ballonger på utsiden. Det er, som dere ser, flere norske som har bidratt.


søndag 24. juni 2012

Sosiale sammenkomster

Et par sosiale sammenkomster i helga. Vi var hos svenskene og feiret midtsommar på fredag. Svenskene feirer midtsommer - hva skal jeg si - mer aktivt enn oss nordmenn. Og det er visstnok "et must" å drikke vodka.

Men, her må vi på jobb på morran hver dag, så det blir å gi seg forholdsvis tidlig. Hyggelig var det i alle fall. Det er artig å møte folk fra forskjellige kulturer i sosial sammenheng. På dette bildet ser dere et par flotte afrikanske folkedrakter.






Tradisjonsrik svensk kost - prinskorv, køttbullar, sild og annet godt.




Smil til fortografen!


Lørdag var det tid for Petter sin 50 års feiring. Det ble en vellykket og hyggelig fest med 30-35 mennesker i huset vårt. Ved midnatt var gjestene gått og vi var ferdige med ryddingen i grei tid.


Karianne og Cecilie sammen med Salif fra Kamerun. Han deler kontor med oss.



Bursdagsgutten sammen med gode kollegaer fra Canada og Thailand.



torsdag 21. juni 2012

Litt historie

Litt om Haitis interessante historie i dag.

Haiti ligger på øya Hispaniola som landet deler med Den Dominikanske Republikk. Haiti utgjør den vestlige delen av øya.

Hispaniola ble oppdaget av Christopher Columbus  i 1442. Spanjolene inntok øya som fra før var befolket av indianere. Indianerne ble brukt som slaver, først og fremst på sukkerplantasjene. Etterhvert døde de fleste av dem av innførte sykdommer og slitasje. Det var behov for ny arbeidskraft i form av slaver. De ble hentet fra Afrika. Dagens haitiere er etterkommere av disse afrikanske slavene.

Spanjolene var ikke så interessert i den vestlige delen av øya, og avsto den til Frankrike i 1697. Franskmennene startet produksjon av sukker og bomull og økte innførselen av afrikanske slaver. Disse slavene var etterhvert omtrent en halv million i antall, mens det var omtrent førti tusen hvite. Mot slutten av 1700 tallet gjorde slavene opprør.  Napoleon intervenerte med store styrker for å gjenvinne kontrollen, men Haiti fikk så sin uavhengighet i 1804 - det første landet etter USA som fikk uavhengighet i Amerika.

Tyranniske ledere preget Haiti gjennom hele 1800 tallet.  Her gjør jeg et langt hopp for ikke å gjøre dette for langt. Den første halvdelen av 1950 tallet styrte en militærjunta landet. I 1956 ble det skrevet ut valg. Dette ble, etter en tvilsom prosedyre, vunnet av legen Francois Duvalier - Papa Doc. Som mange vil kjenne til sto han for et terror regime av dimensjoner. Etter hans død i 1971 overtok sønnen Jean Claude Duvalier - Baby Doc. Han videreførte sin fars styresett. Etter gjentatte omganger med opprør blant befolkningen, ble Baby Doc tvunget til å forlate landet i 1986. Så fulgte en ny periode med uroligheter. I 1994 gikk FN inn i landet.

Ok, nok historie, litt jobb igjen nå. I går var Petter og jeg på den amerikanske ambassaden, på et såkalt Donors Roundtable. Det er tydelig at kollegaene våre har gjort en god jobb. Den amerikanske ambassadøren nevnte spesielt det norske prosjektet som "a successful effort". Han nevnte også at amerikanerne vurderer å støtte prosjektet økonomisk. Hyggelig tilbakemelding til de som har gjort en innsats før oss her borte.

Som dere kanskje skjønner får man ikke ta bilder inne i en amerikansk ambassade. I dag blir det noen bilder av litt forskjellig art.


En teltleir av den noe mer shabby sorten, like utenfor et bedre boligstrøk som kalles Belleville



Undertegnede ved den samme leiren. Og ja, jeg har vært hos "frisøren" jeg også. Ikke mye igjen, for å si det sånn. Ser slett ikke bra ut, men behagelig i varmen er det.



Dette er et veldig vanlig syn her. Legg merke til balansekunsten, spesielt hos hun bakerst.



Vi deler kontor med Child Protection Unit



Vi fyller diesel på bilen. Arne holder på med mobilen sin (høyre hånd) og har akkurat blitt gjort oppmerksom på det røde skiltet på veggen bak ham. Han røyka i hvert fall ikke. Det gjorde imidlertid Petter....






tirsdag 19. juni 2012

Trafikk og litt til

Først litt jobb. Det er veldig mange internasjonale aktører i sving her på Haiti. Vi snakker med en del av de som det er naturlig for oss å samarbeide med og hvor vi kan være til gjensidig nytte for hverandre. I dag har vi hatt møter med CVR (Community Violence Reduction) og IOM (International Organisation of Migration). IOM har jeg støtt på tidligere, i Bosnia for en del år siden. Vi jobbet mot trafficking og prostitusjon. IOM sørget for at de jentene vi reddet ut ble sendt trygt til hjemlandet og foreldrene sine (de yngste var bare 15-16 år). Vel, tilbake til nåtiden og Haiti.

IOM er en stor organisasjon med betydelige ressurser og som jobber på flere områder. Blant annet har de kompetanse på det å bygge her borte. Det har ikke vi. Et nyttig møte i dag.

Her er imidlertid et bilde fra møtet med CVR. Vårt team medlem Madeleine fra Sverige, som ikke kom med på bilde i går,  ser dere i midten.




Jeg nevnte teltleire i går. I disse bor IDPs (Internally Displaced Persons). Noen av leirene er velorganiserte og har forholdsvis greie sanitærforhold (dog ikke etter norske forhold) men noen ser slik ut


Disse menneskene har bodd slik i to og et halvt år nå.

Så over til trafikkbildet som jeg har nevnt tidligere. Bilder gir ikke det samme inntrykket som å oppleve det, men et lite inntrykk får man



Et veldig vanlig syn, også at noen sitter på taket




Hvor mange filer veien har er valgfritt.....




Nede til venstre ser dere det jeg kaller en LMT (Lett Motorsykkel Taxi). Jeg var litt sen på avtrekkeren når jeg skulle ta bildet. LMT er det mange av. Folk betaler for å bli fraktet fra A til B på disse. Tre personer på sykkelen er veldig vanlig, men Petter har sett at det går fem personer på en slik liten motorsykkel. Jeg behøver vel knapt nevne at det er forbudt for oss. Ikke har vi vel veldig lyst til å prøve heller...



Hvis dere ser nøye på denne lastebilen ser dere at den er helt vridd - totalt rammeskjev.


Til slutt; det er Liverpool FC supportere over hele verden!!
































mandag 18. juni 2012

Vi er i gang med jobben

Første dag på kontoret i dag. Formiddagen besto i å søke om tilgang til misjonens datasystemer, få radio m.m.

På ettermiddagen rakk Petter og jeg tre møter.

SGBV teamet består av Cindy og Sonia fra Canada, Madeleine fra Sverige og Cecilie, Karianne, Petter, Jon Christian, Arne og meg fra Norge. Vi har fått veldig hyggelige kollegaer, og det er ganske så viktig, ikke minst når man er så langt hjemmefra.

Karianne og Jon Christian er hjemme på det vi kaller CTO (compensatory time off). Vi rakk så vidt å møte Jon Christian før han dro. Karianne har vi ikke møtt ennå. Hun kommer på fredag, tidsnok til Petter sitt 50 års lag på lørdag.

Jeg tror denne jobben blir veldig interessant. Det er utrolig mange utfordringer i dette landet, men vi bidrar i alle fall litt. Jeg kommer til å skrive mer om dette og om landet Haiti etterhvert.

Jeg nevnte fattigdom og naturkatastrofer i går. Det er fortsatt ca seks hundre teltleire her og i disse bor det til sammen mellom fem og seks hundre tusen mennesker. Antall mennesker som bodde i teltleire etter jordskjelvet 12. januar 2010 var en stund oppe i nesten 1,4 millioner, så det har hjulpet noe.



Fra venstre: Petter, Cindy, Arne og Sonia




Cecilie får være med hun også



Møte med Gender Unit


Til slutt et bilde jeg tar med for moro skyld - Arne hos frisøren....

søndag 17. juni 2012

Starten av en FN misjon

Arne Håland fra Stavanger og jeg kom til Port au Prince 8. juni for å jobbe et år for FN på Haiti. Misjonen har betegnelsen MINUSTAH (MIssion Nations Unies de STAbilisation a Haiti).

Etter en drøy uke på innføringskurs skal vi nå i gang med jobben vi er satt til å gjøre her. Vi skal jobbe i en del av FN misjonen som kalles HNP (Haiti National Police) Development and Capacity Building, Sexual Gender Based Violence. Seksuelle overgrep på norsk. Jobben går ut på å sette det nasjonale politiet bedre i stand til å håndtere slike saker. Prosjektet, som finansieres med norske bistandsmidler, går hovedsaklig i to løp. Det ene er opplæring av HNP og det andre er å skaffe kontorplass og fasiliteter til lokale politifolk som skal jobbe med disse sakene. Og overgrep er det mye av...

Haiti er det fattigste landet på den vestlige halvkule. 80 prosent av befolkningen lever i fattigdom og BNP pr innbygger er ca en tidel av snittet i latinamerika. Derfor er det mye som ikke fungerer, og det er mye kriminalitet.

Landet som har så mye potensiale er ødelagt av vanstyre med korrupsjon og brutale diktatorer. I tillegg har naturkatastrofer gjort sitt til å forverre situasjonen.

Veldig mye er altså annerledes enn i Norge. Hotellet vi bodde på første uka og innkjøringen til boligfeltet vi bor på nå har væpnet vakt, og det er jo noe uvant for å si det sånn. Allikevel føler vi oss forholdsvis trygge. Det er bare å holde seg innenfor rammene. Vi får ikke bevege oss ute om natten mellom 01 og 05 og får ikke gå til fots alene. Dessuten er det såkalte røde soner hvor vi ikke får gå i det hele tatt utenom arbeidstid.

Det mest spektakulære her er trafikken. Jeg har aldri sett maken noe sted. Trafikkregler eksisterer ikke og det finnes nesten ikke lokale biler uten skader. I et så fattig land er selvfølgelig også veistandarden dårlig.

Når det er sagt - vi bor veldig fint. Stlille og rolig strøk og et stort fint hus. Selv om strømmen er her bare av og til er vi veldig fornøyde. Dessuten er det et supermarked i nærheten og der får vi tak i det meste av det vi trenger.



Arne og jeg sammen med vår mentor i innføringsuka, Charlie fra Filipinene





Vi hadde mye av undervisningen sammen med denne blide og herlige gjengen fra Elfenbenskysten






Kollektivtrafikk på Haiti. Disse fargerike kjøretøyene kalles Tap Tap og er forbudt for oss å kjøre med.