En IDP camp fra innsiden

Fredag var vi på besøk i Jean Marie Vincent II som er det jeg tidligere har omtalt som teltleir. Telt er egentlig misvisende fordi skurene er bygget med både presenning og blikkplater. Den egentlige betegnelsen er IDP camp (Internally Displaced Persons).

Det offisielle tallet på mennesker som bor i slike leirer er akkurat nedjustert til like under fem hundre tusen. Som dere vil se av bildene er det utrolig fattig, møkkete og bedrøvelig. Skurene ser like dårlig ut innvendig som på utsiden.

Desto større var gleden over å møte unger som lekte og var blide og glade. De var utrolig ivrige etter å bli tatt bilde av og de spurte om vi ikke hadde med en fotball til dem. Vi skal tilbake med fotballer, det er helt sikkert.

Sikkerheten er så som så i disse leirene. Når vi er på patrulje her er vi alltid minst syv. Fire fra FPU (Formed Police Units) og tre Unpol (oss). FPU er vakt- og sikringsstyrker fra FN.  

Det var Leo, en god canadisk venn som tok oss med. Han har jobbet i denne leiren en stund. Det er tre måneder siden han sluttet, men ungene kjente ham igjen umiddelbart.

 Leo, Leo, Leo!

Leiren er bygget på en gammel flyplass og det ligger noen vrak der fortsatt

En blid og en sur...

Denne jenta ville så gjerne være med på bilde. Lillesøster er av den noe mer sjenerte typen

Ingen høy standard, som dere ser

Slikt blir det sykdom av

FPU i front. De fire vi gikk sammen med er fra India og Brasil.

Denne gamle amerikanske skolebussen har sett bedre dager

Dette er den internasjonale politistasjonen i leiren. Vi må vel ta i bruk et nytt uttrykk her - politiskuret.

Dette er politiskuret innvendig. Kollegaene var blide og hyggelige selv om de har elendige arbeidsforhold.

FPU gutta ville også gjerne ta bilde sammen med oss