På gjensyn Karianne, Petter og Jon C

De har dratt hjem for godt nå, alle tre. Karianne var sistemann ut nå på torsdag. Hun dro en uke etter de andre fordi hun kom en uke etter dem i oktober i fjor.

Det er trist å si farvel til det som er blitt gode venner. Man kommer tett innpå hverandre når man lever som vi gjør. Når seks forskjellige mennesker skal bo sammen er det ikke til å unngå at temperaturen stiger litt innimellom, men for det aller, aller meste har det vært samhold, latter og moro.

Som Karianne sa - dette er det nærmeste jeg har vært til å ha en gjeng - en gruppe venner som gjør det meste sammen.

Derfor skriver jeg som jeg gjør i overskriften i dag. Jeg håper og tror at våre stier krysses igjen.

Dagens lille bildeserie blir en liten tribute til våre hjemreiste venner.

Karianne gir avskjedsklemmen til Arne. Ikke til å unngå at det kom en tåre eller to

Til avslutningsfesten 13. oktober lånte vi karaokeanlegg. Petter begynte å øve timer før festen begynte. Stilen er bra - ytterligere kommentarer avstår jeg fra... (joda, sangen var helt grei den)

I august hadde vi kontingentmøte på øya Ile a Vache. På landsiden, i byen Les Cayes, traff Jon Christian noen griser som han ville hilse på. De ville ikke hilse på ham. Han så kanskje sulten ut...

Kos i bakgården vår. Jon Christian skulle feire en bestått eksamen sammen med gjengen og noen andre venner.

I august hadde Petter og jeg en forholdsvis lang såkalt fact finding trip til Jeremie og Miragoane. Dette bildet er fra et lite hotel i byen Port Salut, hvor vi overnattet mellom møtene i de to byene.

Cecilie og Karianne på midtsommerfest hos svenskene


Takk for nå, vi snakkes!