Over fjellet til Jeremie

Det franske navnet Haiti kommer fra det kreolske Ayiti som betyr noe sånt som landet med de høye fjell. Og fjell er det mye av. Ca 80 prosent av landet er dekket av fjell og det høyeste er 2674 meter over havet, altså høyere enn det høyeste i Norge.

Tirsdag 14. august la Petter og jeg ut på Fact Finding trip til byen Jeremie, beliggende sydvest i landet og ganske isolert. Og det var en lang tur. Først fem timers kjøring til byen Les Cayes. Derfra tok vi fatt på Route Nationale 7 som går nordover til Jeremie.

Etter noen få mil på RN 7 slutter asfaltveien. Man tar fatt på den delen av veien som er beryktet for å ha veeeldig dårlig standard. Og det fikk vi til fulle bekreftet. Vi brukte nesten tre timer på en strekning på ca fire mil. Smal, dårlig vei, med bratte skrenter utenfor veien.

Men når veistandarden var elendig, var derimot landskapet stedvis utrolig vakkert. Det gjorde at Petter og jeg var enige om at denne delen av turen faktisk ble en opplevelse.

Den siste delen inn til Jeremie var veien bra igjen, men vi brukte omtrent ni timer på turen, like i underkant av tredve mil tilsammen.

Byen Jeremie er, som de fleste andre byer her på Haiti, stygg og nedslitt. Allikevel har de en viss sjarm. Jeremie er nok mest kjent for at faren til forfatteren Alexandre Dumas (de tre musketerer) kom fra denne byen.

Vi la oss inn på det forhåndsbestilte hotellet La Cabane. Ganske så langt fra norsk standard, men vi hadde tak over hodet og klarte oss fint.

Møtet med Directeur Departementale, Unpol Regional Commander og flere andre på onsdag ble godt og de var ivrige på at vi skulle få opp et SGBV kontor for dem. Det skal vi sørge for. De (og ikke minst ofrene) har virkelig behov for det.

Det begynte å regne et stykke opp i fjellet. heldigvis sluttet det ganske fort, for ellers kunne vi fått problemer.

Vi fikk ristet oss skikkelig på steder som dette. Heldigvis kjører vi en stor og solid Nissan patrol.

Her krysser veien som dere ser en elv. I juni skjedde det en stygg ulykke på dette stedet. Det hadde regnet en del og vannføringen var større. En bussjåfør bestemte seg for å krysse til tross for at det var usikkert. En del passasjerer valgte å gå av, men dessverre ble mange med. Bussen ble tatt av vannet, havnet ute i elva og svært mange omkom. De begynner først nå å finne de omkomne.

Her var det oppstandelse og veien var blokkert. Bussen til høyre på bildet hadde kjørt på en lokal motorsyklist noen hundre meter lenger bak. Den ble stanset av landsbybeboere på denne plassen. Stemningen var noe amper og mange hadde med seg machete. Vi fant det derfor taktisk klokt å rygge noen meter. Etterhvert slapp de oss igjennom uten problemer.

Denne lille gutten tar sin del av jobben

Etterhvert ble vi både sultne og tørste. Her fikk vi kjøpt cola og noen nøtter.

Dette kaller man altså Route Nationale...  

Ikke alltid like lett å manøvrere når man møter en slik kjempe på smal vei, men Petter klarte det med bravur.

Et naturlig utspring av ferskvann sørger for lokal vannforsyning ved et av de små "tettstedene" langt oppe i fjellet.

 

Vel fremme i Jeremie, dusjet, skiftet og klar til å spise middag på en lokal restaurant anbefalt av Unpol kollegaer. Det siste er viktig, man vil helst unngå å bli syk

 Kommisariatet i Jeremie er en slitt og forfallen bygning
 

Borte ved muren, til høyre for bilen, kommer vi til å bygge SGBV kontor